SMÅTT ER GODT

- SOM OM HUMANISMEN SKULLE SAGT DET SELV -

"Det er de gode gjerninger som redder verden, ikke de store"
Bjørnstjerne Bjørnson

"Dominoklemmen"
Kanskje er det klisjé, men om eksempelet først har fortjent den tittelen, må det definitivt være noe i det.
En sur mine sprer like mye negativ energi som en klem ekstra sprer det motsatte.

En sur mine har, i likhet med en klem ekstra, innvirkning på like mange som det antallet personen den tilhører treffer på.
Men den sure minen overlever nødig en klem ekstra.
En sur mine fattigere - et smil rikere - mange skuffede pårørende spart.
Alt påvirker noen, som igjen påvirker en annen, som igjen påvirker en tredje.
Denne kjedereaksjonen fortsetter i det uendelige.
Tenkt hvor mye en klem, eller et hei for den saks skyld, dermed kan utgjøre.
Sammenliknet med hva det gir - koster det oss ingenting.

Det er udiskutabelt forsøket verdt.

Langtidseffekten av det lille

Når Bjørnsons sitat skal brukes som utgangspunkt i diskusjonen av hvilke handlinger som bidrar til å redde verden, blir det først og fremst viktig å redegjøre for at det finnes en rekke ulike innfallsvinkler. Først og fremst er det ikke nødvendigvis sagt at en stor handling ikke bidrar i det gunstige arbeidet. Selvsagt kan en stor, god handling i stor grad bidra til å gjøre verden et bedre sted, kanskje til og med på en langt mer effektiv måte enn en liten, god handling. Når nyhetssendingene hver ettermiddag minner oss om mektige slag og den tilsynelatende unngåelige urettferdigheten, kan den enkelte klemmen, som eksempel, med ett virke totalt meningsløs.

Når det er sagt, er fallhøyden og muligheten for å trå feil og for fatale konsekvenser her langt større.  Poenget blir å fremheve hvordan de hverdagslige, små og gode handlinger ikke må undervurderes, noe vi i dagens samfunns har en tendens til å gjøre. Om vi velger å ta John Green på ordet, leve opp til dominoklemmens prinsipp og til envhver tid yter etter evne og benytter oss av muligheten til å utføre det lille ekstra der når vi kan, kan ingenting måle seg med den samlede langtidseffekten vi vil oppnå. Dessuten er fallhøyden og fellene så små at fatale konsekvenser blir en ikke-eksisterende bekymring.

Humanismen sprer "dominoklemmens" budskap

Humanismen er svært bevisst på den minimale fallhøyden og det ubetydelige antall feller som finnes i de hverdagslige, små og gode handlinger, og den langsiktige verdien å innse dette kan utgjøre. Livssynet verdsetter nemlig nettopp mennesket, hyller menneskelivet og fremhever menneskeverdet. Troen på samspillet menneskene imellom, den iboende verdighet og verdi hver enkelt av oss eier og hvilket menneskeliv vi som selvstendige vesener er i stand til å oppnå, uten de ekstraordinære handlinger, danner grunnmuren i livssynet. Livssynet som i like stor grad, gjennom å fremheve verdier som likeverd, vennlighet og omsorg, vet å bevisstgjøre mennesket om den innflytelsen hver enkelt av oss innehar. Hvordan de små handlingene hver enkelt av oss er i stand til å foreta blir de avgjørende handlingene, og hvordan vi som følge av dette må huske hvilket ansvar som følger.

Det finnes i hverdagen altså en uvurderlig link mellom små handlinger og store utfall, men dessverre er den her også enklest å glemme. Humanismen gjenspeiler og minner oss om nettopp denne -  den "linken" man kan si befinner seg blant "kildene" i den humanistiske tankegang.

http://no.wikipedia.org/wiki/Humanisme

http://www.weheartit.com (bilder)