"RELIGION ER ÅRSAKEN TIL ALT ONDT I VERDEN"

ER DEN DET?

Teoretisk sett kan man begrunne sitatet slik at at alle handlinger skal kunne spores tilbake til religion, på den måten at: dersom man er religiøs, skal man handle etter religionens leveregler og verdier. Det onde i verdenen vår er på en måte eller annen et resultat av feilaktige handlinger forårsaket av menneskene. Dersom man skal ta religionen på ordet, innebærer dette at handlingene våre, enten de er gode eller ikke, genrelt skal kunne sees på som et resultat av religionen vi tilhører. Dermed vil religionen være årsaken til både våre gode og onde handlinger - og dermed, som summen av alle de onde handlingene - det onde i verden.

På den annen side fungerer det ikke så kategorisk i virkeligheten. Fort det første, selv om det utgjør et fattig argument i denne settingen, tilhører ikke alle en religion, selv om de fleste i en eller annen form slutter seg til et livssyn der onde handlinger vil være å stride mot det teorien aksepterer.  Dessuten følger de færreste av oss religionens/livssynets reglement slavisk nok til å unngå feilaktige handlinger, og mange av oss kan sies å handle direkte motstridende av religionen/livssynet sitt i form av for eksempel krigføring. 

Hvordvidt menn eller kvinner utøver den største delen av de onde handlingene, er en annen side av saken. Om vi først skal ta for oss krig, vil noen kanskje mene menn innehar det største ansvaret og den største skylden, da det i hovedsak er menn som utfører de krigerske handlingene. Det er i det minste ingen tvil og at den sterke religiøse troen gjør mange i stand til å utføre de mest dramatiske handlinger. Men, selv om konflikten som ofte forårsaker krigføringen kan spores tilbake til religionen, og den evige uenigheten om hvilken religion, hvilket livssyn som innebærer det riktigste, det sanne og det mest fredfulle, blir det fullstendig motstridende å skulle krige om nettopp dette;

- krige om hvilken religion/ hvilket livssyn som er den/det mest fredfulle -

I praksis er det onde i verden summen alle de onde menneskelige handlingene, som ikke nødvendigvis kan bortforklares gjennom religionen.  Dessuten, om en først skulle gi religionen skylden, er ikke religionen i selv syndebukken, men de religiøse motsetningene og det menneskeskapte resultat av de.

MAHATMA GANDHI

HOVEDTANKER OG INNFLYTELSE

Gandhi er et prakteksempel på at små handlinger kan føre til eksepsjonelle resultater. Dette har han prestert gjennom å praktisere troen på at verdier og ideer er viktigere og mektigere enn penger og våpen, og kjempe og engasjere seg uten å ty til vold - kjernen i hans filosofi. Filosofien som tar utgangspunkt i flere forskjellige religioner, med den gylne regel som fellestrekk. Med et tøystykke og et par sandaler som eneste plagg, og et par briller som kjæreste eiendel, tross hans mektige familie, var han et levende forbilde i og forkjemper for minimalismen - en mange sentrale verdier i hans filosofi.

-Minimalisme-

-Muligheter--Tilgivelse-
-Toleranse-
-Handling-

-Respekt-

-Sannhet-
-Innsats-
-Dialog-

-Kamp-
-Tro-

Mohandas "Mahatma" Gandhi, som er hans egentlige navn, regnes som landsfader i India. Fødselsdagen hans 2. september er nasjonal helligdag i India og markeres verden over som minnedag for fred og ikke-vold. Gandhis filosofi har fremdeles svært stor innflytelse og er høyt respektert. Tankene hans lever videre i form av siterte, svært aktuelle og nærmest udødelige leveregler. Nevneverdig er det at han likevel formidlet at det ikke finnes en såkalt "Ganhdisme" - han lærte oss ikke noe nytt, men minnet oss om og praktiserte verdier som alltid eksisterte;

"There is no such thing as "Gandhism," and I do not want to leave any sect after me. I do not claim to have originated any new principle or doctrine. I have simply tried in my own way to apply the eternal truths to our daily life and problems...The opinions I have formed and the conclusions I have arrived at are not final. I may change them tomorrow. I have nothing new to teach the world. Truth and non-violence are as old as the hills"



At Gandhis med hans uskyldige taktikk, fredfulle filosofi og små, enkle - men svært betydningsfulle handlinger nådde ut til så mange som han gjorde, inspirerer åpenbart mange makthavere og høyt respekterte i nyere tid. Deriblant store profiler som Nelson Mandela og Martin Lurther King, naturligvis med mange av de samme sentrale verdiene som Gandhi i sitt arbeid for rettigheter, frihet og likeverd. Den dag i dag har Barack Obama også uttrykt Gandhi som forbilde og inspirasjonskilde, og ikke minst som mannen som la grunnlaget for at Obama overhodet fikk muligheten til å blir president;

"I am mindful that I might not be standing before you today, as president of the United States, had it not been for Gandhi and the message he shared with America and the world,"

http://www.activeforpeace.org/no/nyheter/2008/gandhi_08.htm
http://snl.no/Mahatma_Gandhi
http://www.mkgandhi.org/newannou/obama.htm
www.google.com (bilder)

SMÅTT ER GODT

- SOM OM HUMANISMEN SKULLE SAGT DET SELV -

"Det er de gode gjerninger som redder verden, ikke de store"
Bjørnstjerne Bjørnson

"Dominoklemmen"
Kanskje er det klisjé, men om eksempelet først har fortjent den tittelen, må det definitivt være noe i det.
En sur mine sprer like mye negativ energi som en klem ekstra sprer det motsatte.

En sur mine har, i likhet med en klem ekstra, innvirkning på like mange som det antallet personen den tilhører treffer på.
Men den sure minen overlever nødig en klem ekstra.
En sur mine fattigere - et smil rikere - mange skuffede pårørende spart.
Alt påvirker noen, som igjen påvirker en annen, som igjen påvirker en tredje.
Denne kjedereaksjonen fortsetter i det uendelige.
Tenkt hvor mye en klem, eller et hei for den saks skyld, dermed kan utgjøre.
Sammenliknet med hva det gir - koster det oss ingenting.

Det er udiskutabelt forsøket verdt.

Langtidseffekten av det lille

Når Bjørnsons sitat skal brukes som utgangspunkt i diskusjonen av hvilke handlinger som bidrar til å redde verden, blir det først og fremst viktig å redegjøre for at det finnes en rekke ulike innfallsvinkler. Først og fremst er det ikke nødvendigvis sagt at en stor handling ikke bidrar i det gunstige arbeidet. Selvsagt kan en stor, god handling i stor grad bidra til å gjøre verden et bedre sted, kanskje til og med på en langt mer effektiv måte enn en liten, god handling. Når nyhetssendingene hver ettermiddag minner oss om mektige slag og den tilsynelatende unngåelige urettferdigheten, kan den enkelte klemmen, som eksempel, med ett virke totalt meningsløs.

Når det er sagt, er fallhøyden og muligheten for å trå feil og for fatale konsekvenser her langt større.  Poenget blir å fremheve hvordan de hverdagslige, små og gode handlinger ikke må undervurderes, noe vi i dagens samfunns har en tendens til å gjøre. Om vi velger å ta John Green på ordet, leve opp til dominoklemmens prinsipp og til envhver tid yter etter evne og benytter oss av muligheten til å utføre det lille ekstra der når vi kan, kan ingenting måle seg med den samlede langtidseffekten vi vil oppnå. Dessuten er fallhøyden og fellene så små at fatale konsekvenser blir en ikke-eksisterende bekymring.

Humanismen sprer "dominoklemmens" budskap

Humanismen er svært bevisst på den minimale fallhøyden og det ubetydelige antall feller som finnes i de hverdagslige, små og gode handlinger, og den langsiktige verdien å innse dette kan utgjøre. Livssynet verdsetter nemlig nettopp mennesket, hyller menneskelivet og fremhever menneskeverdet. Troen på samspillet menneskene imellom, den iboende verdighet og verdi hver enkelt av oss eier og hvilket menneskeliv vi som selvstendige vesener er i stand til å oppnå, uten de ekstraordinære handlinger, danner grunnmuren i livssynet. Livssynet som i like stor grad, gjennom å fremheve verdier som likeverd, vennlighet og omsorg, vet å bevisstgjøre mennesket om den innflytelsen hver enkelt av oss innehar. Hvordan de små handlingene hver enkelt av oss er i stand til å foreta blir de avgjørende handlingene, og hvordan vi som følge av dette må huske hvilket ansvar som følger.

Det finnes i hverdagen altså en uvurderlig link mellom små handlinger og store utfall, men dessverre er den her også enklest å glemme. Humanismen gjenspeiler og minner oss om nettopp denne -  den "linken" man kan si befinner seg blant "kildene" i den humanistiske tankegang.

http://no.wikipedia.org/wiki/Humanisme

http://www.weheartit.com (bilder)