SPØRREUNDERSØKELSE

UTBREDELSEN AV ULIKE RELIGIONER PÅ SKOLEN

MED TILLEGGSFOKUS PÅ FORELDRENES INNVIRKNING

Som en forutsetning for besvarelsen av denne oppgaven: Jeg har tolket oppgaveteksten «Gå sammen i grupper på tre. Dere skal utarbeide et spørreskjema, lage kriterier og undersøke utbredelsen av religion på skolen, slik at vi får et bilde på mangfoldet her. Resultatet og drøftingen av dette skal legges på bloggene deres.» som at de resultatene og den drøftingen som skal publiseres på bloggen, er de fra gruppas egen undersøkelse, og ikke klassens senere sammensatte undersøkelse.

Da min gruppe skulle utarbeide en spørreundersøkelse for å bidra til å kartlegge mangfoldet av religion og livssyn på skolen vår, ønsket vi å tilføre undersøkelsen ett eller flere spørsmål utover den konkrete kartleggingen, som skulle gi et ekstra perspektiv til troen. I tillegg til å undersøke hvem som tror hva, ønsket vi også å benytte oss av muligheten vi nå hadde til å se nærmere på spørsmål som enten hvorfor, hvordan, når eller hvor. I den alderen vår generasjon nå tilhører, er det ofte naturlig å stille seg selv om andre slike spørsmål, da vi begynner å bli forholdsvis voksne med god evne til refleksjon rundt egen tro. Personlig ønsket jeg å undersøke foreldrenes innvirkning i den grad det var mulig, da jeg som ateist ofte har tenkt over i hvor stor grad min familie har påvirket mitt ståsted som ikke-troende. Derfor valgte vi, som et tillegg, å undersøke hvorvidt personens foreldre var troende eller ikke – i så fall hvilken religion eller hvilket livssyn de tilhørte - for senere å kunne se dette i sammenheng med personens egen tro.

Gruppas egen undersøkelse, i all hovedsak den undersøkelsen som presenteres her, ble gjennomført blant et utvalgt elever fra studiespesialiserende studieretning.  I tillegg til gruppas kartleggelse av foreldrenes eventuelle innvirkning på elevens trosretning, stilte vi naturligvis spørsmål om personens eget kjønn og trosretning. De eksakte spørsmålene finnes i undersøkelsen vedlagt nedenfor.

Senere har klassen som nevnt samarbeidet og samlet elementer fra hver gruppes undersøkelse, hvor ytterligere elementer ble undersøkt, fra flere ulike studieretninger. Noen av  resultatene fra denne felles undersøkelsen har vært interessante å kombinere med gruppas egne resultater. Klassens felles undersøkelse tok blant annet for seg hvorvidt de troende elevene deltok på religiøse arrangementer, og i så fall hvor hyppig. Resultatet av dette spørsmålet viste en interessant kobling til vår gruppes fokus på foreldrenes innvirkning.

Etter gjennomført undersøkelse og analyse av resultatene, viser det seg interessante likheter og ulikheter mellom både kjønnene og livssynene:

Det er generelt sett like mange agnostikere som ateister, og videre tilnærmet lik fordeling av troende og ikke-troende. Ateister, agnostikere, kristne og muslimer utgjør de utvalgtes livssyn blant både jenter og gutter. Flertallet jenter ser på seg selv som kristne. Blant jentene viser det seg også en ujevn fordeling mellom kristne og muslimer, der 75% av de gjeldende var kristne, mens bare én muslim. Blant guttene var utbredelsen av kristendom og islam derimot tilnærmet lik. I forbindelse med den skjeve fordelingen av muslimer og kristne blant jenter og gutter, er det viktig å påpeke at resultatene, antakelsene og konklusjonene av undersøkelsen er basert på et tilfeldig utvalg personer – resultatene kunne derfor naturligvis variert ved et annet utvalgt tilfeldig segment. 

Et utfall av undersøkelsen vi dermed kan se nærmere på uavhengig av fordelingen av de ulike religionene i besvarelsene, er foreldrenes innvirkning, som vi ønsket å undersøke som et interessant tillegg. Det viser seg at over 90% av alle troende har troende foreldre med samme trosretning. Det er som antatt altså en tydelig sammenheng mellom foreldrenes trosretning og barnets (elevens). Kombinert med opplysninger om de ulike troende elevenes deltakelse på religiøse arrangementer, fra klassens felles undersøkelse, viser det seg at de fleste som anser seg selv som kristne, uavhengig om de kommer fra religiøs familie eller ikke, så å si aldri deltar på religiøse aktiviteter. Muslimene derimot, hvor 100% kom fra religiøs familie med samme religion som seg selv, deltar daglig eller ukentlig på religiøse aktiviteter. Dette kan tyde på at felles religion innad i familien også fører til økt aktiv praktisering av religion og fellesskap rundt troen. 

Kildebruk:

ingen teoretiske kilder benyttet

Bildebruk:

https://www.google.no/search?q=religion+og+tro&espv=2&source=lnms&tbm=isch&sa=X&ei=_3uPU_zWNM-OyQP0rIGABA&ved=0CAYQ_AUoAQ&biw=1366&bih=667#q=muslim+gathering&tbm=isch&imgdii=_

https://www.google.no/search?q=religion+og+tro&espv=2&source=lnms&tbm=isch&sa=X&ei=_3uPU_zWNM-OyQP0rIGABA&ved=0CAYQ_AUoAQ&biw=1366&bih=667#q=praying+before+dinner&tbm=isch&facrc=_&imgdii=ZkyypKJZO6JMEM%3A%3ByGGA7UYNR0xIzM%3BZkyypKJZO6JMEM%3A&imgrc=ZkyypKJZO6JMEM%253A%3BRdpuOQBvmhiwlM%3Bhttp%253A%252F%252Fnomoredirtylooks.com%252Fwp-content%252Fuploads%252Fdinner-prayer.jpg%3Bhttp%253A%252F%252Fnomoredirtylooks.com%252F2012%252F10%252Fbefore-you-eat-do-you-give-thanks%252F%3B640%3B459