LIVSBUDSJETT  

THE LITTLE THINGS

At jeg i stor grad påvirker hvor langt mitt opphold i livet blir, er jeg skremmende klar over. Derfor gjør jeg som jeg gjør, og håper og tror jeg er på rett kurs. Jeg prøver bestemt å glemme den vemmelige tanken på at jeg en gang, uten å ane når, må takke for meg og innsatsen min. Samtidig gir den samme tanken meg et enormt driv. Jeg er nemlig like klar over at det dessverre er begrenset hvor mange bonus-år jeg kan trene, spise og studere meg til, og at det gjelder å utnytte tiden mens den er til disposisjon.Tanken på at alt en gang tar slutt, med mindre himmelen overrasker meg med sin eksistens, vekker et behov om å frigjøre alt mitt iboende potensiale som menneske. 

Der oppstår utfordringen. Selve prøvelsen i livet. Hvordan skal jeg disponere tiden min og hvordan skal jeg bruke mine ressurser. Hvordan alt jeg vil fylle tiden med og  alle valgene på veien skal føre meg til den fremtiden jeg ønsker, tror jeg verken det er mulig eller meningen å finne svaret på. Jeg tror det handler om å ved enhver anledning, planlagt eller uventet, være den beste versjonen av seg selv og se de små gledene i hverdagen. Å kunne reflektere over fortiden og drømme om fremtiden samtidig som man lever godt med nåtiden. Å beholde sin barnlige entusiasme og evne til å se gleden i det  lille er å gjøre seg selv en liten, men stor tjeneste. Det har, om ikke annet, lenge vært og vil forbli nøkkelen min, et sted i  et sammensurium av ambisjoner.

Hvite tregulv. Innendørs hengekøye. Mann og barn. Friske blomster. Gode naboer. Interessante kolleger. Ferske bakervarer. Brede vinduskarmer. Holde hender. Oppskriftshefte. Piknik i parken. Høyde under taket. Kyss på halsen. Tid til overs. Løpetur i ruskevær. Store tekopper. Latterkramper. Ost og kjeks. Kafébesøk. Pledd og puter. Eventyrlige sykkelturer. Saltvannshår. Sjokolade. Tøfler. Såpebobler. Sommernetter. Morgenkåpe. Solskinn.  Fregner. Musikk. Postkort. Besteforeldre. Ferie. Langsom frokost. Besøk. Fruktfat. Markjordbær. Stearinlys. Kiwi. Fotoalbum.